Melissas løpeblogg: Å løpe fra Drammen til Oslo

søndag 9. september 2012

Å løpe fra Drammen til Oslo

I går løp Torill og jeg fra Drammen til Oslo, inspirert av en artikkel i DN aktiv: "Å snu er kjedelig - jeg mister piffen" om Tero Päivärinne som løper fra Oslo til Drammen og tar toget tilbake. For en god og bisarr idé! Vi ville prøve det samme, men omvendt: ta toget til Drammen og løpe tilbake.

Ruta fra Drammen til Oslo. 42 km.

På morgenenen var jeg litt bekymret for halsen som har vært sår i noen dager. I tillegg er det foten jeg forstuet som fortsatt ikke er helt god når jeg vrir på den. Men, når du har annonsert til venner og kolleger at du skal løpe fra Drammen til Oslo, nytter det ikke å komme på mandag og skylde på en forkjølelse. Dessuten er det to uker igjen til Oslo Maraton, og ikke så mye tid til hvile. Tre kopper kaffe og en Lemsip (vidunderdrikk mot sårhals og feber som fåes på apoteker utenfor Norge) til frokost gjorde at jeg følte meg langt piggere. Dessuten viste et raskt google-søk på "running + sore throat" at det går greit å løpe med symptomer fra halsen og opp, mens man skal passe seg hvis man har symptomer fra halsen og ned.

Vel framme i Drammen skinte sola og løpeværet var perfekt. Vi hadde med hver vår camelback stappet med proviant som bananer, nøtter og powerbars. Vi så antageligvis utrolig nerdete ut der vi sto på stasjonen med full løpeoppakning og studerte kart og gps på telefonen, mens vi spiste nøtter og la en slagplan. Vi bestemte oss for å holde på i 42 km og regnet med å bruke rundt fire timer utenom pauser. Planen var å ta det rolig og ta det hele som en liten utflukt.

Etter litt startproblemer med å komme oss ut av Drammen og løpe over noen jernbanelinjer, fant vi omsider fram til Husebysletta og Lierbakkene. Dette er omtrent de eneste oppoverbakkene på veien til Oslo, men til gjengjeld varer de i rundt 6 km. Godt å ha bakkene overstått tidlig på turen.

Høydeprofil Drammen-Oslo. Lierbakkene er tøffe. Men så går det stort sett nedover og bortover.

Det gikk radig unna de neste milene og siden vi løp såpass rolig, føltes det aldri veldig tungt. Vi tok noen pauser underveis for å fylle på med mat og drikke. Flere ganger måtte vi også konsultere gps'en for å finne ut av hvor vi skulle. Vi løp hele tiden mot neste delmål - ellers kan man fort miste motet hvis man tenker på hvor langt det er til sluttmålet. Etter Liertoppen var neste mål Asker. Så Sandvika. Så Lysaker. Og da gjenstod bare sjarmøretappen. Ved Skøyen viste klokka 42,2 km og da passet det fint å stoppe. Vi hadde løpt fra Drammen til Oslo!