Endelig var dagen kommet for Nordmarkstraver'n og for å børste støv av konkurranseformen. Jeg har ikke vært med i et løp siden Oslo Maraton i fjor høst. Og det merkes. Jeg hadde gruet meg litt de siste dagene og var ganske spent på hvordan det ville gå. En ting er å løpe et løp for første gang. Man er nervøs for man vet ikke hva man går til og hvilken tid man kan forvente. Men minst like nervøs blir jeg av å være med i løp som jeg har løpt tidligere. For da må man jo slå tiden fra forrige gang. Jeg har løpt Nordmarkstraver'n en gang tidligere for to år siden. Det regna og var ganske tunge forhold. Jeg kom i mål på rett under 3 timer etter å kjempet og kavet gjennom gjørmebad. I dag var været strålende og skogen har ikke vært så tørr og fin på mange år. Jeg har også løpt mye på sti og skog siden den gang. Så jeg ville bli ganske skuffa om jeg ikke slo tiden fra forrige gang.
Det første partiet fra Stryken er 7 kilometer (og ikke 5 som jeg husket inni hodet mitt) på grus med veldig mye oppover. Jeg blir så ivrig i starten og går alt for hardt ut. Over på sti og det er tungt! Og sånn var egentlig hele dagen i dag. Jeg følte aldri at jeg hadde et ekstra gir, og det gjaldt å bare holde ut. Jeg lurer også på om jeg var litt flinkere til å "stå i det" og orke og ha det fælt for to år siden. Formen har nok blitt bedre, men jeg vet ikke om jeg orker å presse meg like hardt lengre. Det året var jeg med i flere løp og mer vant til å presse meg. Jeg tror jeg rett og slett har blitt litt mer bedagelig anlagt av å ikke ha deltatt i løp på en stund. For eksempel gikk jeg en del mer i dag enn jeg gjorde sist. Opp Gørjahøyden sprengte melkesyren og jeg orket nesten ikke å ta et eneste løpesteg. Det var også flere andre stigninger som jeg hadde fortrengt, hvor det heller ikke gikk særlig fort i dag.
Til gjengjeld var forholdene veldig bra i dag, og bare man kommer seg halvveis og over Gørjahøyden begynner det heldigvis å gå nedover igjen. Og det trengte jeg virkelig for å hente meg inn i dag etter en tung start. Jeg var i ferd med å gi opp håpet om under 3 timer, men etter å ha roet det litt ned, fikk jeg mer krefter og etter hvert som tyngdekreftene jobbet mer med enn i mot, levde håpet igjen.
Jeg kom til slutt inn på 2:53:34. Fornøyd (og lettet!) etter å ha slått tiden fra forrige gang. Men ingen ting kjentes gratis i dag. Hardt var det, men gøy å løpe Nordmarkstraver'n igjen!
Det første partiet fra Stryken er 7 kilometer (og ikke 5 som jeg husket inni hodet mitt) på grus med veldig mye oppover. Jeg blir så ivrig i starten og går alt for hardt ut. Over på sti og det er tungt! Og sånn var egentlig hele dagen i dag. Jeg følte aldri at jeg hadde et ekstra gir, og det gjaldt å bare holde ut. Jeg lurer også på om jeg var litt flinkere til å "stå i det" og orke og ha det fælt for to år siden. Formen har nok blitt bedre, men jeg vet ikke om jeg orker å presse meg like hardt lengre. Det året var jeg med i flere løp og mer vant til å presse meg. Jeg tror jeg rett og slett har blitt litt mer bedagelig anlagt av å ikke ha deltatt i løp på en stund. For eksempel gikk jeg en del mer i dag enn jeg gjorde sist. Opp Gørjahøyden sprengte melkesyren og jeg orket nesten ikke å ta et eneste løpesteg. Det var også flere andre stigninger som jeg hadde fortrengt, hvor det heller ikke gikk særlig fort i dag.
 |
| Løypeprofil. Første halvdel går det oppover før det går nedover. Og du slipper ikke unna Gørjahøyden. |
Til gjengjeld var forholdene veldig bra i dag, og bare man kommer seg halvveis og over Gørjahøyden begynner det heldigvis å gå nedover igjen. Og det trengte jeg virkelig for å hente meg inn i dag etter en tung start. Jeg var i ferd med å gi opp håpet om under 3 timer, men etter å ha roet det litt ned, fikk jeg mer krefter og etter hvert som tyngdekreftene jobbet mer med enn i mot, levde håpet igjen.
Jeg kom til slutt inn på 2:53:34. Fornøyd (og lettet!) etter å ha slått tiden fra forrige gang. Men ingen ting kjentes gratis i dag. Hardt var det, men gøy å løpe Nordmarkstraver'n igjen!
 |
| Tre førnøyde travere. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar